Hekta på symaskiner

0
755
Sett
Singer Featherweight-maskin.

Symaskinsamleren Synnøve Dyresen har 50 symaskiner. Lekesymaskiner eller oldemors sveivesymaskin- hun kan triksene for å sette dem i stand!

Synnøve bor på Skreia i Østre Toten, og har fylt nesten hele huset med vintage symaskiner. Hun bruker mange av dem jevnlig, og derfor oppbevarer hun dem tilgjengelig. ”Men jeg har planer om et litt bedre system. Jeg er i ferd med å pusse opp og innrede to rom i uthuset, som skal bli syrom og symaskin-oppbevaring. Der blir det garasjehyller som tåler mye vekt, til symaskinene. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hvor mange symaskiner jeg har, men jeg tror nok at det er nærmere 50, inkludert lekesymaskinene. Jeg forsøker å få dem til å virke, slik at de kan brukes. De aller este kan sys med. Noen få er delemaskiner”.”Mine første vintage maskiner arvet jeg av bestemø- drene mine”, sier Synnøve. ”Det er mange år siden nå, men allerede før jeg arvet maskinene, likte jeg å sy på dem. Det var farmor som lærte meg å sy på sin Singer fra 1960-tallet. Det har nok tatt litt av med samlingen de siste 4-5 åra parallelt med at jeg også syr mer og mer. Familien bare rister på hodet og ler, men jeg tror de synes det er litt artig også! Jeg kan jo nevne at jeg fikk symaskin av mannen min da jeg fylte 40!”

"Hvis symaskinen er så gammel at den kun har rettsøm, så er det den fineste rettsøm du kan tenke deg!”

Hun synes at de gamle mekaniske symaskinene kan være likeså god som de moderne symaskinen.” De gamle symaskinene er mekaniske, de er enkle å vedlikeholde, og i de este tilfeller kan man ta service på dem selv. Når jeg har fått justert trådspenning, gjort dem ren, oljet, smurt og pusset og gnikket på dem, er de fantastiske å sy med, og sømmen de produserer ser veldig pen ut. Hvis symaskinen er så gammel at den kun har rettsøm, så er det den neste rettsøm du kan tenke deg!”

«Gamle symaskiner har ofte en helt fantastisk sting-kvalitet”, Det gjelder spesielt de som bare syr rettsøm. Stikninger blir utrolig fine. Om man quilter endel rette sømmer, er de gamle maskinene gull verd!»

Min eldste symaskin
Den eldste symaskinen Synnøve eier, er en Grover & Baker fra Boston, USA. Den er fra ca. 1880, altså snart 140 år gammel! ”Dessverre får jeg ikke brukt den, siden jeg ikke har nåler” forteller hun. ”Ellers har jeg mange maskiner fra ca. 1910 og frem til ca. 1965. Jeg er veldig svak for maskiner fra 1950-tallet. Jeg har arvet endel av maskinene mine, fra begge mine bestemødre og andre slektninger.” Hun har kjøpt noen symaskiner gjen- nom Finn.no, og på bruktbutikker eller loppemarkeder, og av og til får hun en symaskin fra gode venner, som vet at Synnøve elsker symaskiner! ”Prisen har variert veldig på maskiner som jeg selv har kjøpt. Alt fra 25kr, til nærmere 4000kr. Men det skal sies at de este har ligget på rundt 500kr eller mindre.”

Synnøve syr på sin knallgrønne Elna grasshopper.

Favoritter
Når Synnøve nner en symaskinskatt, så er det noen bestemte ting hun sjekker før hun kjøper maskinen. ”Det første jeg gjør, er å Google! Hvis jeg kjøper fra Finn.no eller på nettet ellers, så prøver jeg å se fra bildene hvil- ken type maskin det er, og merke. Så Googler jeg det, og sjekker om det er spesielle ting man bør se etter. Det er kjekt å vite om kjente feil og mangler. Jeg ser alltid etter hvilken tilstand maskinen er i. Det er viktig at det ikke er for mye rust, at alle deler er der, og at de virker å være i orden. Hvis det er mulig, forsøker jeg å prøvesy før jeg kjøper. Om det er en elektrisk maskin, sjekker jeg alt av ledninger og koblinger som det er mulig å se. Om det er en maskin som er nt dekorert, slik som mange gamle symaskiner er, bør dekoren være noenlunde intakt.”

”Jeg har mange favoritter, det varierer alt ettersom hva jeg skal sy. Men de maskinene jeg liker best, er Singer Featherweights. De er nok ganske sjeldne å finne her i Norge, men de dukker stadig opp rundt omkring".

Singer Featherweights er utrolig gode å sy med, og siden de er små og lette, er de greie å ha med seg på kurs, quiltecafe eller sykvelder med venninner. Jeg bruker nesten bare Featherweight til å sy patchwork med, og quilter også mindre arbeider med dem.” Synnøve syr både store quilts og mindre syprosjekter. Til vesker og punger liker hun veldig godt å bruke Husqvarna Automatic 21, fordi hun synes det er en sterke maskin som takler mange lag. ”Den har friarm som er praktisk når man skal sy stikninger rundt veskeåpninger” forteller hun.

Symaskiner i lekre farger!

Den er den nyeste av de gamle symaskinene hennes, er en nyanskaffet Bernina Nova 900, som ble produsert på begynnelsen av 1980-tallet ”Den er utrolig god å sy det meste med” sier Synnøve. ”Til quilting bruker jeg to Singer 201-maskiner, en som står i sybord, og en frittstående. De er svært gode både til frihåndsquilting og til rette quilte- sømmer med overtransportør. Min favoritt når det gjelder sveivemaskiner, er Singer 99k. Jeg fant en New Home sveivemaskin på Finn.no for en stund siden, og selv om det ikke er en sjelden maskin generelt, er den veldig sjelden her i Norge. Det er en amerikansk symaskin fra ca 1930.

Et annet funn som var veldig morsomt, var symaskinen jeg kk kjøpt på bruktbutikken for 25 kr. Det er en Singer 185k, som jeg har brukt mye! Et godt kjøp, med andre ord, selv om det ikke er en uvanlig symaskin.”

Sveivemaskiner & Featherweights
”I Norge har vi over od av sveivemaskiner” sier Synnøve. ”De er ikke så utbredt andre steder i verden, og samlere, kanskje spesielt i USA, er veldig begeistret for dem. Jeg synes jeg får en veldig god kontroll på det jeg jobber med når jeg syr med sveivemaskin. Mange tror at det er vanskelig, men jeg synes det er motsatt. Man får veldig god kontroll på farten når man sveiver, og derfor er de ne til presisjonsarbeid. De er også ne å sy med når det blir mange lag, f.eks på vesker og punger, eller når man syr med tykkere stoffer. Glidelåssying går som en drøm!”

Å samle på gamle symaskiner og å bruke dem daglig til lappeteknikk og quilting, er ikke så vanlig i Skandinavia. Men i utlandet, og spesielt i USA, er det mange quiltere som aktivt bruker gamle maskiner. Singer Featherweight er ekstremt populære, spesielt blant de som syr lappe- teknikk. ”Designeren Bonnie Hunter, kjent fra nettstedet og bloggen Quiltville syr nesten eksklusivt på vintage maskiner og lager fantastiske tepper. Hun har også gitt ut mange bøker med fokus på scrap-quilts, og holder ”QuiltCam”, som er quiltevideoer hvor hun syr med en vintage maskin.”

Original instruksjonsbok til Singer symaskin.

Å sette symaskinen i stand
Det første Synnøve gjør når hun har anskaffet en ny gammel symaskin, er å se over det elektriske, hvis det er en elektrisk maskin. ”Mange gamle symaskiner har en eller ere kondensatorer montert i pedalen eller under maskinen. Disse har lett for å svikte over tid, og kan forårsake at maskinen går av seg selv, spraker eller at pedalen blir overopphetet.

”Men elektrisitet skal man ikke spøke med”, sier hun, ”kondensatorer kan som regel fjernes, men det er viktig å understreke at om du ikke føler deg 100% trygg på å gjøre det selv, skal du få en symaskinreparatør eller en elektriker til å hjelpe deg. Jeg ser over alle ledninger, og bytter det som må byttes. Igjen; om du trenger hjelp eller er usikker så snakk med en symaskinreparatør eller en elektriker! Husk også å trekke ut kontakten etter at du har sydd på en gammel maskin, for de har som regel ingen av/på-bryter. Gamle elektriske gjenstander skal ikke forlates med kontakten plugget i.”

Synnøve følger en fast plan for hvordan man sjekker og setter i stand en gammel symaskin. Det er viktig å være systematisk. Hun rengjør symaskinen og fjerner gammel lo og støv. ”Jeg skrur løs alle deler som kan fjernes, det vil si nåleplate, deksel over undertråd, og platen foran på enden, om det er en maskin som har det, f.eks. gammel Singer. Det er også bunnplate på mange gamle maskiner, og under den er det som regel mye lo og skitt. Hvis det er mye gammel olje og størknet fett, forsøker jeg å fjerne det jeg kan med tannpirkere, Q-tips eller tannbørste med litt para n på. Unngå alt som inneholder løsemidler, det kan skade dekoren. På de riktig gamle, svarte maskinene er det brukt en over atebehandling som er alkoholløselig. De este vaskemidler og rensemidler inneholder alkohol eller andre løsemidler, og det kan gjøre stor skade på maskinens over ate.”

”Før jeg skrur sammen igjen maskinen, oljer jeg alle beve- gelige deler/kontaktpunkter med en dråpe symaskinolje. På tannhjul bruker jeg fett. Gamle symaskinmotorer har også som regel smøreporter som må renses før man har i litt fett. Slikt fett fås kjøpt på nett, eller man kan bruke gammelt fra Singer, om tuben er intakt og fettet ikke er misfarget. Det er viktig å bruke fett som smelter ved lav temperatur. Så er det utsiden, her tørker jeg alltid over med symaskinolje først, og overraskende mye smuss forsvinner da. Ved skitt som sitter hardt, kan det lønne seg å la oljen ligge på en stund før jeg tørker av. Hvis ikke symaskinolje holder, er det nt med litt para n på en lle, men vær forsiktig og prøv å unngå dekoren!”

Det finnes mange forskjellige symaskiner.

Hun avslutter behandlingen ved å polere maskinens utside. Da bruker hun rensende bilpolish, som har et høyt innhold av carnuba-voks. Deler med krom polerer hun med kromrens. ”Så sjekker jeg trådspenning på både under- og overtråd. Den må ofte justeres, og da er det greit å prøve seg frem. Bruk den tråden du vanligvis syr med, og sjekk hvordan sømmen blir mellom hver justering. Etter at alt dette er gjort, er det bare å sy i vei!” Vedlikehold er også viktig, forteller Synnøve. ”Det kommer an på hvor mye maskinen blir brukt. De este gamle symaskiner trenger å oljes ganske ofte, og hvis de har stått ubrukt en stund, oljer jeg før jeg begynner å sy. En liten dråpe olje på hvert smørepunkt er nok, det skal ingen mengder til.”

Synnøve selger ingen av symaskinskattene sine, hun er altfor glad i dem til å selge noen. Den eneste maskinen hun har solgt var til en god venninne, som også syr med gamle symaskiner. Hun beskriver seg selv som 100% selvlært, og slett ingen ekspert. ”Tekniske detaljer kan det nok av og til være greit å spørre en symaskinreparatør om. ”Husk at symaskiner er vanlige gjenstander, de har ingen høy pengeverdi i seg selv, og man bør heller tenke bruksverdi. De aller eldste maskinene er ofte veldig otte, men om du tenker å ha en symaskin du vil bruke, er det ikke alltid det er så lett å nne deler og nåler til dem. Da må du vurdere om du vil ha en bruksgjenstand eller en pyntegjenstand.”

 

Synnøves beste tips

Bruk Google, YouTube, Facebook etc, for å nne ut mer om gamle symaskiner.
Gjør billedsøk på Google, før du kjøper en maskin. Søk på merke og modell, legg til ordet ”review”, så får du ofte opp mye god informasjon. Det lønner seg å søke på engelsk.

Instruksjonsbøker mangler ofte på de gamle symaskinene, men det nnes kopier å få kjøpt på nett. En god del av instruksjonsbøkene er også å nne helt gratis. Om du allerede har en gammel maskin, så bør du aller først sørge for å rengjøre og olje/smøre den. Hvis den er elektrisk, sjekk alle ledninger, og hvis noe ser ugreit ut, må det kses før maskinen tas i bruk.

Synnøve fra Skreia i Østre Toten.

Sjekk hva du har av deler og utstyr. Det er mye som kan kjøpes på nett om du mangler noe, spesielt til gamle Singer symaskiner. Trykkføtter, spoler, drivreimer og andre løse deler er stort sett greit å få tak i, men du må som regel bruke nettet og handle fra USA eller England. De mer sjeldne maskinene kan være litt vanskeligere å nne deler til. Hold deg til de kjente symaskinmerkene. Disse maskinene bruker som regel helt standard nåler, og da er det mye enklere å ta dem i bruk.

Om du har tenkt å kjøpe en gammel maskin, bør du sjekke at den virker. Ikke bare at ting ”går rundt”, men at den faktisk kan sy. Om det er mulig, ta med deg en prøvelapp, symaskinnål og tråd. Spør selgeren om du kan få prøvesy. Maskiner som har mye rust er som regel ikke så greit å få orden på, så unngå slike maskiner. Noen maskiner kan ha defekt motor. Det går an å få kjøpt nye på nett til noen modeller, men det har lett for å bli dyrt når man legger til frakt og moms.

Husk at som regel man koste på noen kroner i deler og utstyr, så ta dette med i betraktningen når du vurderer prisen på en maskin. Synnøve kjøper ikke symaskiner som mangler deler.

Møt Synnøve:
Synnøve på Instagram
Synnøve på Facebook

Neste artikkelIinas symaskinpoesi
DEL